Oi, oi, oi!!

Det nærmer seg jul. Julen har vært i butikkene i snart to måneder allerede, men jeg har unngått det, og har holdt meg langt unna julemarsipan og julebrus. Jeg ser frem til 1.desember, da jeg skal kose meg med julemarsipan og julebrus og kjenne at julefølelsen sniker seg innpå. Julen er en koselig tid, og det blir godt å henge opp julestjerna, lage pepperkaker, ha juleverksted og kose seg med gaveinnkjøp og gløgg :D Det er både godt og skremmende å tenke at om en måned reiser jeg hjem på juleferie. Skremmende er det fordi det akkurat er en måned til eksamen, engelskeksamen i fonologi, grammatikk og litteratur. Jeg gruer meg som en liten unge, og har ikke peiling på hvordan jeg ligger ann. Det har vært noe å gjøre i engelsken i hele høst, masse oppgaver og mange barnelitteraturer å lese. Betyr dette at jeg har fått med meg mye eller har jeg bare gjort masse og egentlig ikke kommet meg gjennom halvparten av det jeg bør være gjennom? Skremmende tanke! Skolen trøkker meg bare lenger og lenger ned med alt som bør gjøres og alt som kan være lurt å gjøre. Armen min gikk også til hel***** for en måned siden, og lur som jeg er slo jeg det opp i NM og sitter nå med betennelse og en vond arm. Blæ!! Vekta og formen sier jeg bør komme meg på trening, svette ut litt av den sjokoladen jeg trøkte i meg i helga....men, det er også lettere sagt enn gjort. Jeg trenger et spark bak, og første steg er streng "diett" i ukedagene. Amen hemmer også trening siden jeg ikke kan bruke den så aktivt som jeg vil, og da er ikke TaeKwon-Do trening det lureste.

Mye klaging det her, men selvom jeg har mye å klage på, så er humøret på topp! Jeg tenker på alt jeg gleder meg til og alt jeg skal gjøre, og prøver å legge det teite langt bak i hodet og ta det frem i små porsjoner slik at det ikke bryter ned humøret helt. Hittil har det funket bra!!